Hvordan stilles en ADD diagnose ?

Symptomer og tegn på ADD

Attention Deficit Disorder (ADD) er en nevrologisk tilstand som påvirker både barn og voksne. Det kan være utfordrende å stille en ADD-diagnose, da symptomene varierer fra person til person. Likevel finnes det noen vanlige tegn og symptomer man bør se etter.

En av de mest fremtredende indikatorene for ADD er problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med denne lidelsen har ofte vanskeligheter med å holde fokus over lengre tid, spesielt når det kommer til monotone eller kjedelige oppgaver. De blir lett distrahert av ytre stimuli, noe som gjør at de mister tråden i samtaler eller lekser.

I tillegg sliter mange mennesker med ADD også med impulsivitet. Dette betyr at de handler uten tanke på konsekvensene først – enten ved å snakke ut i timen uten å vente på tur eller handle spontant uten nøye vurdering av situasjonen rundt dem.

Hyperaktiviteten vises gjerne hos barn ved overdrevet rastløshet hvor de hele tiden må bevege seg rundt selv om dette ikke alltid forekomme hos alle pasientgrupper

Det skal bemerkes at disse symptomene alene ikke nødvendigvis tyder på et individ har Attention Deficit Disorder . Mange andre faktorer kan bidra till lignende adferdsmessige mønstere , slik stress , angst eller depresjon . Det er derfor viktig å utelukke andre mulige forklaringer før en ADD-diagnose kan stilles.

For å få en nøyaktig diagnose, bør man oppsøke profesjonell hjelp. En lege eller psykolog vil gjennomføre grundige undersøkelser og evalueringer av pasientens atferdsmessige mønstre over tid. Dette inkluderer ofte intervju med både individet selv og personene rundt dem – som familie , venner eller lærere .

Det finnes også spesifikke tester tilgjengelig for diagnostisering av ADD . Disse testene måler forskjellige aspekter ved kognitiv funksjon , slik som hukommelse, oppmerksomhetsspann og impulskontroll . Resultatene fra disse testen gir verdifull informasjon om hvordan individer håndtere ulike utfordringer i hverdagen

For det første må man se etter symptomer på uoppmerksomhet hos individet. Dette inkluderer problemer med opprettholdelsen av fokus, vanskeligheter med organisering og glemsomhet i daglige gjøremål eller ansvar. Personen kan også ha vanskelig for å følge instruksjoner eller fullføre oppgaver.

I tillegg bør man observere om vedkommende viser hyperaktivitetssymptomer. Disse inkluderer rastløshet, overdreven snakking og konstant bevegelse uten noen spesifikk grunnlagt aktivitet.

En annen viktig faktor er tidspunktet når disse symptomene først dukket opp – de skal ha vært tydelige siden barndommen for at diagnosen ADD skal kunne bekreftes.
Det er også nødvendig å utelukke andre mulige underliggende psykiatriske lidelser eller helsetilstander som kan gi lignende symptomer før du stilller en diagnose av ADD

Diagnostiseringsprosessen innebærer vanligvis flere trinn:
1) En grundig anamnese: Helsespørsmål blir stilt enten direkte til pasienten selv hvis han/hun har nådd moden alder nok ,eller foreldre/foresatte hvis det er et barn. Dette gir en oversikt over pasientens medisinske historie og symptomer som kan være relevante for diagnosen.

2) Observasjon: Helsepersonell vil observere individets atferd i forskjellige situasjoner, både hjemme og på skolen eller arbeidsplassen. Dette hjelper til å identifisere eventuelle mønstre av uoppmerksomhet eller hyperaktivitet.

3) Testing: Det finnes ingen spesifikke tester som alene kan bekrefte ADD-diagnose, men psykologiske evalueringer brukes ofte for å vurdere kognitive funksjonsevner hos personen. Disse testene inkluderer vanligvis oppgaver relatert til hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning.

4) Samtaler med familiemedlemmer/lærere/andre omsorgsgivende : Å få innsikt fra mennesker rundt den diagnostiserede personen bidrar også til helhetsbildet vedrørende symptomatologi

Det er viktig å merke seg at selv om disse diagnostiske kriteriene eksisterer, bør de ikke betraktes som absolutte regler.
ADD-symptomer varierer betydelig fra individ til individ ,og noen ganger blir lidelsen feildiagnostisert . Derfor må man alltid søke profesjonell rådgivning før man konkludererer med en diagnose .

Når en ADD-diagnose har blitt stilt ,kan behandlingstilnærminger variere basert på individers behov .
Noen velger farmakoterapi (medikamentbehandling), mens andre foretrekker ikke-medikamentelle tilnærminger som terapi, kognitiv atferdsterapi eller livsstilsendringer.

Det er viktig å huske på at en ADD-diagnose ikke definerer individet. Det gir bare et rammeverk for å bedre forstå og håndtere de utfordringene personen kan møte i hverdagen.
Med rett støtte og behandling kan mennesker med ADD leve produktive og meningsfulle liv.

Prosessen med å stille en ADD-diagnose

Å få en ADD-diagnose kan være en viktig milepæl i livet til noen som sliter med oppmerksomhetsvansker. Prosessen med å stille denne diagnosen er imidlertid ikke alltid like rett frem, og det krever ofte tid og tålmodighet for både pasienten og helsepersonellet involvert.

Det første steget i prosessen er vanligvis å søke hjelp fra lege eller psykolog. Det kan være lurt å ta kontakt med fastlegen din først, da de vil kunne gi deg henvisning videre dersom nødvendig. Under den innledende konsultasjonen vil legen lytte til dine bekymringer og symptomer du har lagt merke til hos deg selv eller barnet ditt hvis det gjelder dem.

Etter dette følger gjerne flere tester for å utelukke andre mulige lidelser som kan ha lignende symptomer som ADHD/ADD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder / Attention Deficit Disorder). Dette inkluderer ofte blodprøver, urinprøver samt fysiske undersøkelser av nervesystemet for eventuelle nevrologiske problemer.

Når disse testene er fullførte uten funn av annen underliggende sykdom, blir neste trinn vanligvis et møte med en spesialist på området – enten en barnelege ved mistanke om atferdsproblematikk hos barna eller voksenpsykiater når voksne søker diagnose. Spesialisten vil gå grundig igjennom symptomene dine sammenholdt mot diagnostiske retningslinjer satt opp internasjonalt slik at man får et helhetsbilde av situasjonen.

For å stille en ADD-diagnose, er det viktig at symptomene har vært tilstede siden barndommen og påvirker flere områder i livet ditt. Dette kan inkludere skoleprestasjoner, arbeidsevne eller sosiale relasjoner. Spesialisten vil også se etter andre tegn som impulsivitet og hyperaktivitet for å avgjøre hvilken type ADHD/ADD du eventuelt lider av.

I noen tilfeller kan spesialisten be om informasjon fra familiemedlemmer eller lærere for ytterligere innsikt i dine symptomer over tid. Det er vanligvis anbefalt at man samler inn slik informasjon gjennom strukturerte spørreskjemaer som gir mer objektive data enn subjektive beskrivelser alene.

Når alle disse trinnene er fullført, vil legen kunne gi deg en endelig diagnose basert på de kriteriene satt opp internasjonalt (for eksempel DSM-5). Diagnosen blir gjerne diskutert med pasienten sammen med mulige behandlingsalternativer hvis nødvendig – dette innebærer ofte bruk av stimulerende medisiner samt terapi rettet mot mestring og organisering både hjemme og på jobben/skolen.

Det må understrekes at diagnosen ikke bare handler om identifisering av problemet; den skal også fungere som grunnlag for videreførende tiltak slik at personens hverdag lettere kan håndteres uten unødige hindringer knyttet til uoppmerksomhet/hyperaktiviteten. Det er viktig å huske at en ADD-diagnose ikke definerer deg som person, men heller gir muligheten til bedre forståelse og hjelp.

I sum kan prosessen med å stille en ADD-diagnose være omfattende og tidkrevende, men den er nødvendig for å sikre riktig behandling og mestring av symptomer. Ved å søke profesjonell hjelp fra leger eller psykologer vil du kunne få veiledning gjennom hele denne prosessen på best mulig måte.