Vanlige helsemyter – hva stemmer egentlig?
Myte 1: «Kaldt vær gir deg forkjølelse»
En av de mest vedvarende helsemytene er at kaldt vær i seg selv kan føre til forkjølelse. Dette er imidlertid ikke helt sant. Forkjølelse forårsakes av virus, spesielt rhinovirus, og smitter fra person til person via dråpesmitte eller ved berøring. Mens det er sant at forkjølelser er mer vanlige i vintermånedene, skyldes dette hovedsakelig at folk tilbringer mer tid innendørs i tette omgivelser, noe som gjør spredningen av virus enklere. Det kalde været kan påvirke immunsystemet og gjøre oss litt mer mottakelige for infeksjoner, men det er ikke selve årsaken.
For å redusere risikoen for forkjølelse er det viktig å:
- Vaske hendene regelmessig og unngå å ta på ansiktet.
- Sørge for god ventilasjon i innendørsområder.
- Styrke immunforsvaret gjennom et balansert kosthold og regelmessig mosjon.
Faktasjekk: Kaldt vær fører ikke direkte til forkjølelse, men miljøfaktorer i kaldere sesonger kan øke sannsynligheten for å bli smittet.
Myte 2: «Du trenger 8 glass vann om dagen»
Denne myten har blitt gjentatt i utallige sammenhenger, men det finnes ikke noen vitenskapelig konsensus om at akkurat 8 glass vann per dag er nødvendig for god helse. Vannbehov varierer fra person til person, avhengig av kroppsstørrelse, aktivitetsnivå, klima og kosthold. Kroppen vår signaliserer tørste når den trenger mer væske, og matvarer som frukt og grønnsaker bidrar også betydelig til vårt daglige væskeinntak.
Noen retningslinjer for riktig væskeinntak inkluderer:
- Drikk vann etter tørst, og merk deg kroppens signaler.
- Vær ekstra oppmerksom i varme klima eller ved høy fysisk aktivitet.
- Husk at kaffe, te og naturlige drikker også teller som væskeinntak.
Faktasjekk: Det er ingen «universell regel» for hvor mye vann man skal drikke hver dag. Lytt til kroppens behov.
Myte 3: «Fett er dårlig for deg»
Ideen om at fett alltid er skadelig for kroppen, har blitt debunket av moderne ernæringsforskning. Fett er en essensiell næringsstoffgruppe som spiller en viktig rolle i immunfunksjon, hormonproduksjon og opptak av vitaminer som A, D, E og K. Det er forskjell på «gode» og «dårlige» fettkilder. Umettede fettsyrer, som finnes i matvarer som avokado, nøtter og fet fisk, er gunstige for hjertet. Transfett, som finnes i flere prosesserte matvarer, bør derimot begrenses.
Helseekspertene anbefaler:
- Fokuser på naturlige fettkilder som olivenolje, nøtter og frø.
- Reduser inntak av bearbeidede matvarer med høyt innhold av mettet fett.
- Balanser fettinntaket i ditt daglige kosthold.
Faktasjekk: Fett er ikke fienden – kvaliteten på fettet er det som teller.
Ofte stilte spørsmål
1. Forårsaker sukker hyperaktivitet hos barn?
Nei, det finnes lite vitenskapelig bevis for at sukker alene fører til hyperaktivitet hos barn. Effekten kan være psykologisk eller relatert til miljøet der sukker inntas, som bursdager og andre energiske arrangementer.
2. Kan muskelmasse bli til fett hvis du slutter å trene?
Nei, muskel og fett er to forskjellige typer vev. Når du slutter å trene, kan muskelmasse reduseres, og fettvev kan øke hvis kaloriinntaket overstiger forbruket.
3. Er bruning av huden under solarium trygt?
Nei, solarium eksponerer huden for skadelige UVA-stråler som øker risikoen for hudkreft og for tidlig aldring.
